Gutters psykiske helse; Bryt tausheten!

Angst, depresjon og selvmordstanker er blant det de unge mennene som kontakter Mental Helse Ungdom forteller om, ifølge generalsekretær Adrian Lorentsson i interesseorganisasjonen. De tilbyr en anonym hjelpechat som primært er for unge mellom 18 og 36 år, men som også har yngre innskrivere.

Det sies at gutter har en tendens til å skjule at de sliter, men Lorentsson tror bildet er mer nyansert.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at de skjuler. Vår erfaring tilsier at mange ikke har språk for å sette ord på det som er vanskelig. Når man har det vanskelig, kan det å finne ordene være veldig krevende, sier han.

Tror på mer informasjon til foreldre

Generalsekretæren peker på en verden der sosiale medier har fått taket på de unge, hvor det er om å gjøre å være så maskulin og «perfekt» som mulig.

– Akkurat dette med maskulinitet er nok spesielt sårbart for mange å snakke om. Vi må gi de unge et språk for det som er vanskelig, og da er vi nødt til å ta grep allerede i barnehagen. Psykisk helse må også vies mer fokus i grunnskolen, fremhever Lorentsson.

– Barna lærer om antall bein i brystkassa, men ikke om hvor mange følelser vi har i magen. Det er absurd.

Forskning viser at foreldres væremåte har stor innvirkning på barnas psykiske helse. Samtidig kan det være krevende for foreldre å stå i en situasjon hvor man opplever å ikke nå frem til barnet sitt, påpeker Lorentsson.

– Det trengs mer lett tilgjengelig informasjon om hvordan man kan snakke med barnet eller ungdommen sin.

Dette er typiske faresignaler

Psykiske plager som får vokse over tid, uten å bli tatt tak i, kan skape utfordringer knyttet til å skille lidelsen fra en selv og oppleves som en del av eget selvbilde eller identitet. Ordene kommer fra Helene Olsen i Dr. Dropin Psykologi.

– Dette kan påvirke håp om bedring og hvorvidt man evner å legge inn en innsats for å komme ut av vanskene. Sammenblanding av symptomer og identitet kan skape en ond sirkel preget av håpløshet, sier Olsen.

Ved siden av angst og depresjon er atferds- og spiseforstyrrelser utbredt blant barn og ungdommer, forteller hun.

– Varselsignaler kan være endring i atferdsmønster, som sosial tilbaketrekning, økt eller redusert matinntak, konsentrasjonsvansker, økt eller redusert aktivitetsnivå, kroppslig uro, svingninger i humør og økt selvkritikk.

Viktig å gripe inn ved mistanke

Hvis man mistenker at barnet sitt holder inne med utfordringer, er første steg å spørre direkte. Avkrefter barnet, men uten at din egen mistanke slipper taket? Da finnes det atferdsendringer man kan se etter, som tidligere nevnte faresignaler.

– Å gripe inn ved faresignaler og stanse utviklingen i et tidlig stadium er svært viktig. Dette kan forhindre at symptomene blir mer omfattende og påvirker flere arenaer i livet, sier psykologen.

Dersom barnet ikke ønsker å oppsøke hjelp, kan dette komme av skam over egen problematikk – eller at det oppleves overveldende og skummelt å sette ord på tanker man har gått alene med.

– Ved å invitere barnet til å åpne seg, formidle håp om bedring og gi de tid til å prosessere, kan terskelen for å oppsøke hjelp senkes og oppleves mindre skamfullt.

Still spørsmål og snakk om det

For å bryte ned tabubelagte temaer er det viktig å snakke om det som er utfordrende. Ikke vær redd for å stille spørsmål, oppfordrer Olsen.

– Skamfølelsen vokser seg stor i stillhet, men den kan få mindre plass hvis den ufarliggjøres gjennom åpenhet. Ofte kan det oppstå en frykt for at de som står en nær ikke tåler det man står i, eller at de fordømmer det man kjenner på, sier hun.

– Møtes utfordringer med aksept og raushet, bidrar dette til en opplevelse av at det er rom for dem, uansett hvor skambelagt eller vanskelig det måtte kjennes. Et problem kan virke mer overkommelig når det oppleves mindre farlig å snakke om. Dessuten kan man kjenne på at man står sammen i arbeidet ut av vanskene.

Les mer om barneforsikringen vår

‍